Radon - Ofte stilte spørsmål

Radon - FAQ

Hos oss finner du utstyr for enkel og sikker radonmåling. I tillegg hjelper vi deg med å lære mer om radon, radongass og dens påvirkninger på oss. Har du flere spørsmål om radon er det bare å ta kontakt med oss.

Hva er radon?

Radon er en usynlig og luktfri edelgass som dannes ved nedbrytning av grunnstoffet radium. Radium finnes i de fleste bergarter, mest i uranrik granitt og alunskifer. Ved spontant radioaktivt nedbrytning av radon dannes såkalte radondøtre. Disse fester seg til lungevevet og avgir stråling. Høye radonnivåer innendørs er en medvirkende årsak til økt risiko for lungekreft.

Hvorfor finnes radongass i hus?

Radon har liten evne til å binde seg til andre stoffer og kan derfor lett trenge inn i bygningene sammen med jordluft, gjennom sprekker i grunnmur. Radonkonsentrasjonen i jordluft kan være svært høy. Jordluft siver inn i bygninger fordi lufttrykket i inneluften er ofte lavere enn i grunnen.

Bor jeg i et radonhus?

Den eneste måten å finne dette ut på er å måle. Sporfilm er den anbefalte og mest økonomiske måten å måle radonkonsentrasjon på. Radonmålinger med sporfilm bør skje i vinterhalvåret over en periode på minst to måneder. Resultatet av en sporfilmmåling gir et gjennomsnittlig radonnivå over måleperioden.

Hvordan påvirker radon min helse?

Innånding av luft med mye radongass er påvist helsefarlig. Radon og de datterproduktene som oppstår ved radioaktiv nedbrytning avgir stråling. Den farligste type stråling i denne sammenheng er såkalte alfastråler. Disse strålene kan skade celler i vårt lungevev, noe som kan føre til omdannelse av friske celler til kreftceller.

Hvor stor er helserisiko?

Verdens helseorganisasjon (WHO) påpeker at radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft. Bare røyking representerer en større helserisiko med hensyn til lungekreft. Av ca. 1800 nye tilfeller av lungekreft i Norge, skyldes mellom 100 og 300 av disse radon i inneluft. Risikoen øker med radonnivået og oppholdstiden inne. Hvis man f.eks. bor i et hus med en radonkonsentrasjon på 1000 Bq/m, vil risikoen for lungekreft være den samme som for en gjennomsnittlig røyker.

Hvilket radonnivå er trygt?

Statens strålevern anbefaler et tiltaksnivå på 200 Bq/m for radon i inneluft. Dette gjelder for både arbeidsplasser og boliger. Det er beregnet at opp til ca. 170 000 norske boliger kan ha radonkonsentrasjoner som er høyere enn det anbefalte tiltaksnivået. Nye bygninger bør bygges slik at årlig gjennomsnittlig radonnivå ikke overstiger 200 Bq/m (Plan og bygningsloven, 1997). I bygg hvor radonnivå (årsmiddelverdi) i soverom eller andre oppholdsrom er høyere enn 200 Bq/m, anbefales tiltak for å redusere nivået.

Finnes radon i drikkevannet mitt og er dette farlig?

Høye radonkonsentrasjoner forekommer i vann fra brønner som er boret i fjell. Helserisiko ved drikking av radonholdig vann er normalt liten, men avhenger av konsentrasjonen av radongassen i vannet. Høyt radonnivå i inneluften kan ha radon fra vann som medvirkende årsak. Statens strålevern har satt en tiltaksgrense på 500 Bq/m.

Hva er sporfilm?

Sporfilm er en passiv radonmåler som består av en plastbrikke lukket in en plastboks. Plastbrikken Alfastråler fra radon og datterproduktene som treffer plasten etterlater spor (mikroskopisk skade). Vårt laboratorium benytter plast av type CR-39 for registrering av spor. Ved hjelp av kjemisk behandling kan disse sporene forstørres og telles under mikroskop. Antall spor per flateenhet er proporsjonalt med radonmengden i luften.

Klikk her for å lese mer om vår sporfilm.

Hvordan måles radon med sporfilm?

For å teste for radon er det anbefalt å benytte minst 2 sporfilmer pr. boligenhet. Bruksanvisning og en returkonvolutt følger selvsagt med. Sporfilmene utplasserer du selv i følge anvisningen. Det er best å måle i rom hvor man oppholder seg mye (stue, soverom). Du returnerer eksponerte sporfilmer etter at måleperioden (normalt minimum 2 måneder i vinterhalvåret) er over. Etter noen dager får du tilsendt en rapport med måleresultater. Måleresultater behandles konfidensielt av Radonlab.

Hvorfor langtids radontest?

Radonnivå innendørs kan variere en god del over tid (timer, dager, uker). Variasjonene kan skyldes temperaturforskjeller, ventilasjonsforhold, vind og andre klimatiske forhold. Det er viktig å måle gjennomsnittlig radonnivå over lang tid fordi det er denne verdien som legges til grunn ved vurdering av helserisiko. Det er vanlig å bruke sporfilm til langtids radontest (over 2 måneder). Radontest bør helst utføres i vinterhalvåret. Vinterverdi ganges med 0,75 for å få årsmiddelverdi som brukes for vurdering av behovet for tiltak mot radongass. Det beste valget av måleperiode er imidlertid fra midten av sommeren til midten av vinteren (eller omvendt), altså over 6 måneder. Resultatet av en slik måling er meget nært årsmiddelverdien.

Når kan jeg måle over kortere tid?

Innreder du kjeller, eller av andre årsaker rett og slett ikke kan vente i 2 måneder? Da kan du gjøre en indikasjonsmåling med sporfilm over kortere tid. Du kan bruke våre sporfilmer til å måle over 20 dager eller lenger. Har du enda dårligere tid, da må du anvende våre elektroniske radonmålere. Husk at radonkonsentrasjon varierer mye og at man derfor ikke kan beregne årsmiddel ut fra en korttidsmåling. Slike målinger kan i de fleste tilfeller gi en indikasjon på forhøyede radonnivåer i de enkelte rom, eller ved steder hvor radon siver inn. Slike målinger foretas i forbindelse med testing av tiltak mot radon, men kan som regel ikke erstatte sporfilmmålinger.

Lukket eller åpen sporfilm?

Når sporfilm lukkes i en boks (også kalt filterkammer), er det kun radon som slippes inn i boksen og ikke datterproduktene. Denne filtreringseffekten er ikke til stede hvis sporfilm ligger åpent i rommet. I det siste tilfelle vil det være større usikkerhet i målingen, siden radondøtre kan være ujevnt fordelt i inneluften. Våre lukkede sporfilmer har meget god filtreringsevne og følsomhet.

Hvilke radontiltak bør jeg foreta?

Det er umulig å gi råd som vil passe for alle bygninger. Tiltaksløsninger må tilpasses hver bygning. Allikevel har erfaring vist at moderat forhøyede radonnivåer kan ofte forebygges ved relativt enkle tiltak. I bygninger der radonkonsentrasjon er mellom 200 og 400 Bq/m3 kan boligeieren forsøke å redusere radonnivået med noen enkle tiltak:

1.Innvendig tetting av luftlekkasjer i gulv og grunnmur og rundt rør og kabelgjennomføringer.

2.Forbedring av ventilasjon av inneluften på en riktig måte vil også kunne hjelpe til å redusere radonnivået.

Dersom radonnivået i bygningen overstiger 400 Bq/m3 bør faglig bistand søkes for at riktige tiltak kan bli valgt.

Kan jeg få offentlig tilskudd for radontiltak?

Husbankens tilskuddsordning har opphørt f.o.m. år 2004. For detaljer ring til Husbanken (tlf. 815 33 370).

Tetting - hjelper det?

Innvendig tetting av luftlekkasjer i gulv og grunnmur og rundt rør og kabelgjennomføringer vil kunne redusere radoninntrengning. Det er anbefalt å bruke elastiske tettemasser (slik som SikaFlex o.l.) som tåler bevegelse, spesielt for tetting av sprekker rundt rør og i gulv/vegg overganger. Aldringsbestandighet av materialene er også viktig. Dersom lettklinker-blokker er brukt i grunnmuren vil tetting av alle lekkasjer være svært vanskelig fordi blokkene er porøse og kan transportere radon.